europris objekter

Kunstgruppa. Entreprenørdag på Tjodalyng Ungdomskole.
Oppgaven bestod i å lage et kunstverk ved Sykehjemmet. Jeg hadde gått til innkjøp av uvanlige materialer på Europris. Materialene bestod av ca. 15 plastbøtter, et utvalg oppvaskbørster og oppvasksvamper, 100 grillspyd, et langt kosteskaft malt hvitt, et flaggfeste til vegg, 15 lommelykter, en hageslange, et hvitt tau og en dobørste. Etter at det hadde blitt klart hvem som var i gruppen møtte vi ved sykehjemmet. Jeg forklarte raskt om oppgaven og viste dem materialene vi skulle jobbe med. Elevene dvelte ikke nevneverdig ved det odde materialvalget, noe som overrasket meg. Ved stedet jeg på forhånd hadde plukket ut til seansen, fortalte jeg dem at nå var de kunstnere og at de hver for seg, og i fellskap, kunne ta selvstendige valg i utformingen av verket. Gruppen nølte litt, noen tullet med hverandre og noen stod og så på. Jeg bestemte meg for å ta et innledende grep og bestemte hvor flaggfestet skulle henge, men gruppen skulle få lov til å bestemme om "tuten" skulle peke oppover eller nedover. De bestemte unisont at den skulle peke oppover slik den hør og bør. Jeg hadde håpet at de skulle bryte med vanetenkning, men. For å ytterligere tvinge de til å komme i gang gikk jeg til bilen i et ærend og sa at når jeg var tilbake skulle all emballasje være fjernet fra materialene. Når jeg etter et par minutter var tilbake var de alle i gang med å jobbe med ulike materialer og verket hadde allerede begynt å ta form. Etter ca. en time var verket ferdig. De hadde brukt materialene på måter som jeg selv ikke hadde forestilt meg på forhånd, og brukt teknikker som jeg antagelig kommer til å stjele fra dem. Jeg dokumenterte prosessen med fotokamera og foreslo at vi skulle ta verket fra hverandre og begynne på nytt, til høylydte protester, og lot meg overtale. De hadde etablert et eierskap til kunstverket og var godt fornøyde.Nå gikk det ca. et kvarter hvor jeg ikke foretok meg noe som helst (dvs. jeg svettet med tanke på at jeg ikke hadde forberedt et lengre program, i og med at skapelsesprosessen hadde gått raskere enn jeg på forhånd hadde antatt). Noen puslet litt videre på verket, andre slappet av og noen sprang rundt og kødda. Noen spurte om vi kunne "plage de andre gruppene" eller gå på Prix, noe jeg sa nei til fordi jeg tenkte som en ansvarlig voksen. Etter å ha svettet og tenkt samlet jeg gruppen og ga en rask innføring i kunstformen performance. Jeg fortalte dem at det var det neste vi skulle gjøre og at de selv skulle finne innholdet, jeg skulle bare gi tittelen. Tittelen ble "Plage de andre gruppene". De ble enige om de ville gå inn i de ulike klasserommene og synge høyt for så å gå like raskt ut igjen. Dette gjorde vi så, og uttrykkene ble tydeligere og bedre for hver gang. Siste rom vi gikk inn i sang vi Bæ bæ lille lam, mens vi krabbet på alle fire. Så gikk vi på Prix mens vi lekte leken "si ifra når du ser et kunstverk". Det var mange gode forslag, men ingen jeg (dommeren) kunne godta. Selv om det er vanskelig å argumenter mot "jeg synes at det er kunst". Etter Prix gikk vi tilbake til sykehjemmet, men stoppet ved en skulptur på veien og jeg prøvde etter beste evne og forklare hva som gjør kunst til kunst. Ved sykehjemmet hadde vi en kort pause hvor vi bare nøt det vakre vi hadde laget og snakket om det. Under maten høstet jeg poeng ved å bruke plastskjeen som katapult og bordpynten som ammunisjon. Etter mat gikk vi opp til sykehjemmet igjen og brukte ansatte og besøkende som kritikere til det vi hadde laget. Det var interessant å se de selv forsvare og forklare hva de hadde tenkt eller ikke tenkt. Alle var enige om det hadde vært en fin dag. Jens Werner Andersen. Larvik 10/10 2006.

________________________________________________________________________________________________________________________________
tilbake